Mandag 4. oktober 2010 kl 18:30 spiller vi bortekamp mot Rong.
Avreise til kamp blir kl 17:00. Vi møter som vanlig opp utenfor Fjell rådhus, og kjører samlet ut til Rong.
Vi viser vinnerglede og spiller god fotball om dagen. Vi har vunnet de siste tre kampene. Jeg vil likevel påpeke at ingenting kommer av seg selv. Selv om vi vant siste kamp med 15-2, så betyr det ikke at kamputviklingen mot Rong vil bli den samme. Rong husker sikkert godt at de vant mot oss i vårkampen. Vi er selvsagt revansjelystne, og vil gjøre vårt ytterste for å prestere godt i kampen i morgen kveld.
Ingenting i fotball kommer gratis. Fotball er en løpesport, og mye handler om samhandling og hvordan vi fremstår som et lag. Dette gjelder selvsagt spillerne utpå banen og likeså gjelder det spillere, ledere og foreldre som er utenfor banen mens kampen pågår. Det er viktig med positivitet og glede. Prestasjonene må stå i fokus, og selvsagt samarbeidet som skjer utpå banen. Samholdet som vi har i laget gjør at vi også får resultater i form av poeng. Spillerne er trygge på hverandre, og er ikke redd for å gjøre feil utpå banen. Å luke vekk feil i fotball er komplett umulig. Det laget som gjør færrest feil, vinner som oftest. Ofte er tilfeldighetene også til stede, slik at det ikke alltid er det beste laget som vinner.
Jeg vil vise til to-tre situasjoner fra forrige kamp mot Erdal 2 som gjør meg glad som trener. Ingen av situasjonene jeg vil vise til skjedde da vi scoret mål. Den første jeg vil vise til skjer når Kristen taper en duell og Erdal spilleren smetter forbi, for så å bli taklet knallhardt av Marius. Rett etterpå ser jeg at Kristen og Marius tar en high-five til hverandre! Det er samhandling, respekt og glede i ett! Den andre situasjonen jeg vil trekke frem er når Jeroshan forsøker på et halveis brasse-/volleyskudd fra langt hold. I stedet for at lagkameratene kommer med irettesettende kommentarer for et skuddforsøk som krever et D-moment som bare - ja, riktig tenkt - Brasialianere behersker, så får han heller et smil og oppmuntrende rop fra sine lagkamerater. Dette bidrar til at spillere føler seg trygg utpå banen, når de kjenner og føler at fotball er ufarlig, og at fotball får lov til å være en lek. For fotball er en lek, og fotball er jo som sagt ikke noe som skal handle om liv eller død. Det jo viktigere enn det!! (det siste er en spøk! hehe).
Jeg vil understreke at fotball handler om trivsel, glede og samhørighet. Lag som klarer å beholde trivselen, gleden og samhørigheten har større forutsetninger til å lykkes. Derfor handler fotballen for min del som trener mere om prestasjonene som skjer på banen. Dvs hva spillerne klarer å prestere, individuelt eller som et lag. Det gir meg mer glede å se at laget lykkes med det vi øver på, og at laget lykkes med samhandlingen. Det gir meg glede å se når spillerne forstår hva som må til for å lykkes, og når de forstår at de er en brikke i et lagmaskineri, der hver enkelt må gjøre sin jobb best mulig for at laget skal lykkes.
ALLE ER LIKE VIKTIGE FOR LAGET!! Det være seg spillere som er utpå, innbyttere, trenere, lagledere og foreldre! Det er vi er laget. Vi er et team. Vår oppgave er å oppmuntre hverandre og gjøre hver enkelt trygg på seg selv. En spiller som ikke er redd for å gjøre feil, gjør vanligvis ikke feil, fordi spilleren er trygg på seg selv. En utrygg spiller kan gjøre helt elementære feil, så som å stoppe en ball. Derfor er det ekstremt viktig at vi støtter hverandre - både når vi gjør det bra og når vi gjør det dårlig!
Jeg gleder meg til kamp, og er sikker på at dersom alle gjør sine oppgaver som de pleier, så er det stor sjanse for at vi lykkes med spillet vårt, og at det forhåpentlig vis gir resultater i form av mål og poeng. Vi må selvsagt ikke tro at vi er verdensmestere pga at vi vant forrige kamp med kalassifre.
Den viktigste kampen er alltid den kampen vi ikke har spilt!! En kamp vi har spilt er historie, og historie er noe vi ikke kan gjøre noe med, nettopp fordi det er blitt til historie!
Vel møtt til kamp!
Trenerhilsen fra
Mathis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar